contact@haitiwonderland.com+509 36184317

Dekouvri

Panye

R.V.C, yon enstitisyon kretyen referans nan Ayiti.Haïti
R.V.C, yon enstitisyon kretyen referans nan Ayiti.
Haïti
  • 20 Mas 2025
  • | 0

R.V.C, yon enstitisyon kretyen referans nan Ayiti.

Rendez-vous Christ (R.V.C) se yon rezo legliz ak enstitisyon kretyen ki rasanble anba lidèchip Reveyan Pastè, Dr. Julio Volcy. Rezo a konpoze de kanpis ki nan Delmas 75, Caseau, Jérémie ak Kap Ayisyen. RVC sipòte legliz sa yo ak lòt enstitisyon charitab kretyen pou ranfòse misyon li nan popilasyon ayisyen an. Rendez-vous Christ ap prepare pou selebre 9èm anivèsè li le 23 mas pwochen. Okazyon sa a, legliz la gen plan pou ale vizite prizonye yo, pataje bon nouvèl Levanjil la avèk yo, manje ansanm avèk yo, epi ofri lòt kado.

HaïtiHaïti

Lidèchip eklerè, disipline

Youn nan karakteristik RVC se vizyon eklerè li pou fòmasyon sitwayen kretyen ayisyen efikas. Vizyon sa a vini avèk yon dezi pi fò pou disiplin. Yo ta ka menm rele sa yon manieris. Nan RVC, lè a se lè; se yon fason pou rekonèt ke kretyen pa pwogrese nan endisiplin. Anplis de sa, RVC kwè nan edikasyon kòm zouti pou transfòme mantalite, pou kreye kretyen eklerè ki kapab sèvi kòm egzanp nan entelektyèl, fanmi, ak ekonomik. Se yon fason pou di ke chak kretyen dwe preche Levanjil la an premye avèk egzanp lavi li epi li dwe yon limyè espwa kote fènwa mond lan plis fò.

HaïtiHaïti

Yon legliz ki kwè nan devlopman reyèl moun

Nan RVC, yo konsidere tout dimansyon ki karakterize moun nan: lespri, nanm, ak kò. Moun vizib la, mobil, pare pou angaje nan bon kòz. Si nou pran swen kò a pandan nou neglije nanm nan, yon dezakò eklatan ap parèt e sa pap bèl pou wè. Se pou sa legliz sa a mete an avan bay swen pou tout sa ki fè moun. Paske si kretyen an dwe espere syèl la pou nanm li, kò li dwe viv byen pandan li ap tann, epi lespri li dwe fleri. RVC sezi tou paske li kwè sitwayen kretyen an gen dwa pou li pale nan afè sosyete a, enkli sa yo ki gen rapò ak politik, paske sitwayen kretyen yo pa dekonekte de rès sosyete a. Wòl yo se amelyore sosyete a, pa kouri soti ladan l avèk atitid iresponsab.

HaïtiHaïti

Yon legliz pa kretyen pou moun ki poko kretyen

Rendez-vous Christ karakterize pa efò li pou atire moun ki poko kretyen nan Ayiti. Lè yo pran referans nan vèsyon biblik nan Travay 15, vèsè 19, kote otè a di li panse se pa nesesè pou enpoze chay sou nouvo konvèti yo, RVC ap fè tout sa li kapab pou li pa stigmatize moun dapre chwa rad yo, si yo pèmèt cheve yo grandi oswa nenpòt lòt siy ki ta ka atire jijman sever soti nan kretyen tradisyonèl ayisyen, paske selon lidè RVC, legliz la se yon kote gerizon pou tout kalite moun ki gen blesi, kit nan kè yo, kit nan kò yo.

Renmen Bondye, renmen moun, epi fè disip

Renmen se poto mesaj Jezi Kris. Moun ki vle pataje li ak lòt moun dwe kapab renmen epi montre sa chak jou. An reyalite, RVC ap chèche pou li yon senbòl fyè nan sans sa a, paske li pwouve renmen li lè li ede moun ki nan bezwen. E se atravè egzanp sa a nan renmen ke legliz la rive pote nanm nan kò Kris la.

HaïtiHaïti

Yon enstitisyon modèn

Rendez-vous Christ sezi tou pa apwòch modèn li. Prezans li sou rezo sosyal yo pèmèt li menm gen yon kanpis sou entènèt. Anplis de sa, RVC fè tout sa li kapab pou ofri sèvis itilize zouti ki pi efikas, pou konstwi yon atmosfè pafè pou konforte kretyen yo nan dezi yo pou adore Bondye.

Jèn yo apresye

Si gen yon kote nan Ayiti kote pouvwa a pataje egalman ak jèn yo, se nan RVC. Depi ou antre nan kanpis Delmas, sa vizib. Legliz la reflete parfaitement enpòtans ak gwo afluans demografik jèn yo, epi pi fò nan jèn sa yo sèvi legliz la atravè plizyè ministè (JAM pou timoun, REVIV pou adolesan, praise dance pou sa yo ki vle danse...), ki konstitiye enstitisyon relijye evanjelik la.

Pataje
Konsènan otè a
Moise Francois

Editè jounalis, powèt ak apranti avoka.

Gade lòt atik Moise Francois
Kite yon kòmantè

Dènye piblikasyon yo

Newsletter

Abòne ak bilten nou an pou w rete enfòme de tout aktivite nou yo ak aktyalite sou Ayiti.

Karakteristik lapen yo

Les lapins sont des mammifères appartenant à la famille des Leporidae. Voici quelques-unes de leurs caractéristiques principales : 1. **Physique** : Les lapins ont un corps couvert de fourrure douce, des oreilles longues et droites, de grands yeux sur les côtés de leur tête, et une queue courte et duveteuse. Ils possèdent de puissantes pattes arrière adaptées au saut. 2. **Taille et poids** : La taille et le poids peuvent varier considérablement selon la race, allant d’environ 500 grammes pour les plus petits à plus de 5 kilogrammes pour les plus grands. 3. **Comportement** : Les lapins sont connus pour être sociaux et peuvent vivre en groupes dans la nature. Ils communiquent entre eux par différents moyens, y compris par des sons et des mouvements corporels. Les lapins creusent des terriers pour y vivre et se protéger des prédateurs. 4. **Alimentation** : Ils sont herbivores, se nourrissant principalement de foin, d’herbes, de feuilles, de fleurs, et de certains légumes. Leur système digestif est adapté pour traiter une grande quantité de fibres. 5. **Reproduction** : Les lapins sont réputés pour leur capacité à se reproduire rapidement, avec des gestations courtes d’environ 28 à 31 jours. Une portée peut compter de un à douze lapereaux, selon la race. 6. **Sens** : Ils ont une excellente vision périphérique pour détecter les mouvements tout autour d’eux, mais ont une zone aveugle juste devant leur nez. Leur ouïe est également très développée, leur permettant de capter des sons à de grandes distances. 7. **Espérance de vie** : En captivité, les lapins peuvent vivre de 7 à 10 ans, selon la race et les soins prodigués, tandis que dans la nature, leur espérance de vie est généralement plus courte en raison des prédateurs et des maladies. Ces animaux nécessitent des soins appropriés, notamment un régime alimentaire équilibré, de l’exercice, et une attention particulière à leur bien-être émotionnel et physique pour vivre une vie saine et heureuse en captivité.

Ayiti: Depatman Sant lan, youn nan depatman ki pi rezistan ak tranblemanntè natirèl

Depatman Sant, yo rele souvan Plateau Central, se youn nan dis (10) depatman ann Ayiti ki pi solid devan sèten fenomèn natirèl. Anvan li te vin youn nan dis (10) depatman ann Ayiti, depatman Sant la te fè pati Ekstrèm Nò. Li se renome pou peyizaj natirèl li yo, klima byosfè li yo ak rezistans li nan sèten fenomèn natirèl. Anplis de pwodiksyon natirèl li yo tankou mayi, pitimi ak bèt, depatman Sant lan konnen tou pou gwo mòn li yo ki konstitye yon defans solid kont sèten fenomèn natirèl tankou tranblemanntè ak inondasyon. Depatman Charlemagne Peralte ak Benoît Batravil ki konpoze sitou ak gwo mòn, se sèlman youn nan dis (10) yo ki pa gen yon debouche nan lanmè a. Sepandan, moun ki rete yo pwofite gwo rivyè, rivyè ak lak ki travèse li. . Ak yon sipèfisi 3,487 km², popilasyon depatman Sant lan estime a 678,626 dapre yon etid ki fèt an 2009. Sou menm zòn sa a, depatman an divize an kat (4) distri ak douz (12) komin. Fèt sou bò solèy leve ak Repiblik Dominikèn, depatman Sant la konekte lòt depatman peyi a tankou Nò ak Latibonit, epi konekte 2 peyi zile a atravè zòn fwontyè tankou Balladère, Hinche ak Cerca Carvajal. Nan depatman Sant lan, gen sit ki ta ka atire touris pou bote natirèl yo. Nan Saut d’Eau, gen kaskad Saut d’Eau, nan Hinche nou jwenn basen Zim, lak Péligre, baraj idwoelektrik Péligre, rivyè Latibonit, ak rivyè Deux (2 ) Chanm nan Thomonde, pi presizeman nan. "El Manni", pa lwen seksyon kominal Caille-Epin. Gras ak mòn solid li yo ak klima natirèl li yo, depatman Sant lan rete youn nan depatman ki pi rezistan nan ka yon tranblemanntè ann Ayiti.

Dènye piblikasyon yo

Istwa

Istwa

Premye nasyon nwa ki te libere tèt li anba esklavaj ak pran endepandans nan men Lafrans an 1804 e ki te enfliyanse lòt mouvman liberasyon atravè mond lan, enspire lit pou libète ak egalite.

Bote natirèl

Bote natirèl

Ayiti beni ak peyizaj natirèl espektakilè, ki gen ladan plaj sab blan, mòn ak divèsite biyolojik rich.

Eritaj

Eritaj

Ayiti gen yon eritaj istorik rich, ki gen ladan sit tankou Sitadèl Laferrière ak Palè Sans-Souci, ki nan lis UNESCO Mondyal Eritaj.

Kilti

Kilti

Ayiti gen yon kilti rich ak divèsifye, enfliyanse pa eleman Afriken, Ewopeyen yo ak endijèn. Mizik, dans, atizay ak kizin ayisyen yo selebre atravè lemond.